esportsHokumPublished June 4, 2026 Damian McCarthy kommer til å bli en banebrytende og innflytelsesrik regissør i skrekksjangeren, på linje med Jordan Peele, Ari Aster og Zach Cregger - det er jeg ikke i tvil om. Både Caveat og Oddity demonstrerer hvordan han behersker håndverket, og hvordan han besitter en ganske unik forståelse for scenografi og lynchianske kamerabevegelser på en måte som bare bidrar til å øke spenningsoppbyggingen. På sett og vis kulminerer hans reise som regissør i Hokum, den største, mest spektakulære og mest ambisiøse skrekkfilmen McCarthy har laget til dags dato, men det er også en film som lider noe under en heseblesende trailer og de lett misvisende sitatene fra pressen, som så klønete er satt inn i den for å skape tradisjonell "skrekkhype". Hokum handler om Ohm Bauman, spilt av Adam Scott, en melankolsk, men vellykket forfatter som reiser til Irland for å spre foreldrenes aske i nærheten av et hotell paret besøkte på bryllupsreisen. En ansatt på hotellet forsvinner, og plutselig blir Ohm viklet inn i hotellets mørke underverden, en underverden som involverer en såkalt "cailleach", en heks. Hokum Strukturelt sett oppfinner ikke Ohm hjulet på nytt. Et skummelt hotell, mystiske, gåtefulle gjester, overtro og folklore som viser seg å ha mer konkrete røtter i virkeligheten enn den skeptiske hovedpersonen først er villig til å tro, men det er McCarthy også godt klar over. I stedet taler han gjennom filmfotografiet, gjennom kulissene, der skygger og lys i samspill med nøye utvalgte møbler og dekor skaper en atmosfære av enorm spenning. Filmen er vakker, og det forblir den hele veien, og nettopp fordi den er vakker, velkonstruert og velspilt, er det lettere å overse den konvensjonelle strukturen. Scott og alle rundt ham leverer strålende prestasjoner. Særlig David Wilmot, som også er det beste i den ellers ganske middelmådige Bodkin-serien, er nok en gang fremragende, og det hjelper når filmen sliter litt med å komme i gang i første akt. Det er særlig én lengre scene i filmens andre akt - som mange av de gylne øyeblikkene fra den skremmende traileren er hentet fra - der McCarthy demonstrerer hvordan han ikke bare kan holde på, men også konsekvent bygge og bygge opp spenning som ingen andre. Det er en mesterlig 20-minutters sekvens som bærer store deler av filmen videre. Den er litt ujevn, på en måte som for eksempel Oddity ikke er det, og særlig i tredje akt, der uhyggen har blitt noe overeksponert, drar Hokum litt ut i tid, og luften går ut av skrekkballongen, for å si det slik. Men det skal ikke høres ut som om McCarthy ikke leverer, for det gjør han. De fleste som er glad i tradisjonell, overnaturlig skrekkfilm vil finne mye å glede seg over, særlig i form av regissørens øye for visuell og auditiv iscenesettelse, og det selv om McCarthy har gjort det bedre tidligere. Originalquelle: www.gamereactor.no →
English
Indian
العربية
Español
Deutsch
Türkçe
Русский
Français (Afrique)